Friluftsliv
Hva legger vi i Lillevollen i begrepet "friluftsliv"?
Friluftsliv kan sies å være en verdi som står sterkt i den norske kulturen. Det innebærer å være ute i naturen til alle årstider og i all slags vær. I skogen, på fjellet og ved sjøen. Gjerne med sekk fylt med mat og drikke og utstyr til å være lenge ute. Bruke kroppen i allsidig fysisk aktivitet. Lek og læring.
I Lillevollen lek- og aktivitetsbarnehage snakker vi også om uteliv. I dette legger vi at også lek og aktiviteter ute på barnehagens område har verdi. Man trenger ikke være i naturen for å ha gode opplevelser med å være ute og leke.
Å være ute i naturen har mange fordeler for stimulering av barnas allsidige utvikling:
Motorisk utvikling: utallige muligheter til både fin- og grovmotorisk aktivitet og stimulering av sansene. Barna får mulighet til risikofylt lek som er spennende og utfordrer grensene deres. De lærer om seg selv og hva de tåler av «farlige» ting. For eksempel å skli på isen, gå på ski, klatre i trær.
Sosial og emosjonell utvikling: styrkes gjennom lek og samspill. Når barn leker i naturen, samarbeider de gjerne på en bedre måte enn inne fordi de har større plass å leke på, det blir ikke så lett konflikter. De må bruke fantasi og kreativitet og ser nødvendigheten av å samhandle med hverandre på en god måte.
Språkutvikling: naturen innbyr til læring av begreper når vi snakker om det vi ser og opplever. Vi har for eksempel med oss bøker om sopp eller blomster som vi leter etter og studerer.
Estetisk utvikling: bruke sansene, bruke naturmaterialer til å skape ting, for eksempel lage figurer av steiner på stranda eller spikke (med kniv).
Kognitiv utvikling: Når vi er ute i naturen, har pedagogene mange anledninger til å legge til rette for læring på så mange områder. Alle fagområder kan stimuleres, for eksempel kan man telle og sortere kongler (matematikk), studere plante- og dyreliv (naturfag) eller snakke om hvordan vi skal forvalte naturen og dens ressurser (bærekraft).
Alle utviklingsområdene er like viktige. De stimuleres alle ved lek og aktiviteter ute i naturen. I tillegg lærer barna om hvordan de kan greie seg ute, f.eks om påkledning etter værforholdene eller å lage bål. Hvordan de kan mestre naturkreftene.
Friluftsliv kan støtte opp om de ulike utviklingsområdene ved at pedagogen har mange innfallsvinkler til det pedagogiske arbeidet ved bruk av naturen. Det er lett å filosofere om naturfenomener i lag med barna, det oppleves meningsfylt for personalet å gi barna gode naturopplevelser, det er lett å få ideer til læringsaktiviteter. Eksempel: vi går på tur langs en bekk og finner en liten kulp der det er rumpetroll. Pedagogen griper anledninger, legger bort planene hun egentlig hadde, og hun og barna bruker tiden på å studere dette.
Barna leker mye helt fritt, de velger aktivitet selv. Men vi må jo bevege oss fra barnehagen og til et område vi skal være på, og da er det personalet som må lede på en god måte slik at det ikke blir kaos. Barna må forholde seg til reglene som er satt, for eksempel ikke bevege seg utenfor et fastsatt område eller gå samlet. (Det handler jo også om trafikksikkerhet på vei til og fra.)
Vel fremme på området, deler vi gjerne opp i smågrupper som går på «ekspedisjoner» i lag med hver sin voksen. Av og til er det planlagte aktiviteter, men ofte tar man bare tak i det som dukker opp.
Det er mye mindre konflikter når vi er ute. Spesielt når vi er i skogen eller i fjæra. Da finner alltid ungene noe å holde på med. De leker ofte med andre enn de vanligvis gjør, og ofte på tvers av aldersgrupper. Når de har større plass å boltre seg på, er det lettere å unngå konflikter fordi de ikke går i veien for hverandre eller forstyrrer hverandres lek. Det er også mye mindre støy når vi er ute. De er også snare å hjelpe hverandre både i leken og med praktiske ting.
De fleste nordmenn er vokst opp med friluftsliv, vi er vant med å være mye ute fra vi er små. Enten i naturen, i nabolaget eller i barnehage og skole. Det ligger i kulturen vår. Det er naturlig for oss at selv små barn har klær som tåler regn, vind og snø slik at vi kan være ute i all slags vær. Barna har stor glede av å være ute. Naturen gir for allsidig stimulering av deres utvikling. De har det morsomt og opplever vennskap og samhold når vi er ute. De får brukt hele seg selv, både kropp og sinn, de får utfordringer som de selv tilpasser det de kan klare. Og personalet kan lett fungere som støttende stillas for dem når de strekker seg mot neste utviklingsnivå.
Det er også viktig at barn får utfordringer slik at de lærer seg å mestre livet, og finner glede ved det. Det kan for eksempel være tungt og kjedelig å gå opp en lang bakke til vannet på fjellet, men når vi kommer opp, er det glemt. Da er mestringsfølelsen – "vi greide det" – stor, og leken ved vannet kan begynne.