Sikkerhet i barnehagen
Vi har rutiner og prosedyrer som skal sikre at barna har et trygt og godt barnehagemiljø - både fysisk og mentalt.
Vi bruker PBL Mentor som hms-system. Dette er et digitalt hjelpemiddel for å kartlegge og vurdere risiko på mange områder. Her ligger maler for ROS-analyser, kartlegginger, rutinebeskrivelser, sjekklister osv. Personalet har jevnlige kurs i førstehjelp og livredning i vann. I rutinene våre ligger at vi har lav terskel for å ringe 113 hvis vi er usikre på om et barn har skadet seg alvorlig eller er alvorlig syk.
Den fysiske sikkerheten til barna dreier seg om tiltak som hindrer barna i å skade seg. F.eks at portene er igjen, at det ikke ligger sakser fremme på småavdeling, at zalo-flaska ikke står på benken eller at alle har på refleksvester på tur. Vi bruker avvikssytemet aktivt for å se på om det er områder vi bør være oppmerksomme på eller gjøre endringer på. Vi melder inn smått og stort som avvik for å ha en oversikt. Eksempler på avvik kan være at barn blir bitt, at et vindu ikke er lukket eller at et barn klatra over gjerdet. Altså alt mulig. Vi kontakter alltid barnets foreldre når det er avvik som involverer barn.
Barn har krav på et trygt og godt barnehagemiljø. Men hvordan vet vi at alle har det trygt og godt hos oss? Her er det viktig å ha gode rutiner for observasjon og dialog med foreldrene. Det er vanskelig for små barn å sette ord på hvordan de har det, så de er helt avhengige av aktive og engasjerte voksne som ser dem, og som har rutiner for å følge opp ting som må endres på.
Vi mener at den beste veien å gå for å hindre mobbing og utestengelse, er at personalet er fysisk nært barna for å observere hvordan samspillet mellom dem er. Samtidig må ungene få mulighet til å leke uten at voksne skal være i lag med dem hele tiden. Vi har derfor rutiner for observasjon og tiltak der barna ikke skal føle seg overvåket, men passet på.
Vi snakker mye med barna om hvordan vi skal være mot hverandre, det begynner allerede når de er pitte små. Vi må være helt tydelige på at det ikke er lov å bite eller slå, at de må dele på lekene og henvende seg til hverandre på en hyggelig måte. Alle skal få være med i god lek, og personalet griper inn med en gang vi observerer uartig adferd. Vi er klinkende klar på at ingen skal utestenges fra lek eller aktivitet.
Vi snakker også mye om vanlige høflighetsformer. Vi øver på å si "god mor´n" og "takk for maten", å be om noe i stedet for å forlange noe, å være hyggelig og svare når man blir snakket til, å vente på tur osv. Det er lov å være sint og sur, men man skal ikke være ekkel med andre, verken verbalt eller fysisk.
Kroppspråk er også noe vi er oppmerksomme på. Det er helt utrolig å se hvordan selv små barn kan avvise og utestenge andre ved å bruke kroppspråket. Ser vi noe negativt her, blir det straks tatt tak i. Gjentar det seg, kontakter vi foreldrene for å lage tiltaksplan. Dette er begynnende mobbeadferd som er viktig å ta tak i før det utvikler seg.
Vi oppfordrer foreldrene til å ta kontakt med oss med en gang hvis de blir urolige for hvordan barnet har det i barnehagen. Barnehagen har aktivitetsplikt hvis foreldre eller personale registrerer at barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Tidlig innsats her, gir større sjanse for å lykkes med endring. Vi vektlegger et godt samarbeid med foreldrene slik at vi kan jobbe i samme retning. Barnehagen har faste rutiner for å ivareta aktivitetsplikten, og her står foreldresamarbeidet sentralt.
Skjerpet aktivitetsplikt er noe vi har når personale opplever at en som arbeider i barnehagen krenker barn. Det skal umiddelbart varsles til styrer som skal iverksette tiltak ut fra gitte rutiner.
At personale kan krenke barn, er noe vi snakker mye om i personalgruppa. Vi må være oppmerksomme på at vi utilsiktet kan krenke fordi ting går fort og man ikke er nok årvåken. En krenkelse kan gjenopprettes hvis man øyeblikkelig ber om unnskylding, og forklarer hva som skjedde. Her spiller et godt arbeidsmiljø med pyskologisk trygghet inn. Det er viktig at personalet observerer og tør å hanke tak i en kollega som er iferd med å gå utenfor ramma. Det hender f.eks at relasjonen mellom et barn og en voksen settes på prøve, og da er det viktig at en annen voksen overtar situasjonen.
Samarbeidet mellom foreldrene og personalet på avdelinga er veldig viktig. Informasjonsflyten mellom dem må være god slik at man fanger opp signaler fra barnet hvis ikke alt er helt i orden. Vi setter pris på at foreldre tar kontakt med oss hvis de opplever at barnet ikke har lyst å gå i barnehagen eller forteller noe som foreldrene stusser på. Det beste er å komme tidlig inn når ting begynner å bli vanskelig slik at vi kan få satt inn tiltak for å stoppe eller endre situasjonen.
Barnehagen kan også oppleve at barn har det så vanskelig at melding til barnevernstjenesten er nødvendig. Vi har meldeplikt ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt, vold eller overgrep. Vi kontakter alltid barnets foresatte før vi melder til barnevernstjenesten. Det er ett unntak, og det er hvis vi mistenker straffbare forhold som vold eller seksuelle overgrep. Dette skal meldes til Politiet uten å varsle foreldrene først.