Grønilla på besøk

Denne arten er bare sett en gang nord for Dovre før, så det var en sjelden gjest å få på besøk.

Ungene fant Grønilla øverst i klatrestativet. De skjønte fort at dette var noe uvanlig som vi ikke har sett før. 

Vi fanget Grønilla i et glass for å studere henne litt før vi slapp henne ut i et tre.

Siden vi hadde en lærer fra Nord Universitet i hospitering her da vi fant Grønilla, var veien kort til å spørre hennes kollegaer, biologene på universitetet, hva det var for en skapning vi hadde funnet. De ble i fyr og flamme, for denne typen gresshoppe er ikke registrert så langt nord før. De kunne fortelle at det var en grønn løvgresshoppe. De takket ungene for at de var så observante, biologer liker godt å få inn slike observasjoner.

Ungene spekulerte på hva som kunne være Grønillas historie. De leste om gresshopper og vi så på bilder. Artig at et lite besøk kan være kime til et helt lite prosjekt!

Her er barnas teori om Grønilla:

Grønilla syntes det var for varmt i Syden. Og hun ville møte noen nye venner. Hun ville se et nytt land.

I Bodø lette hun etter mat og hun ville oppleve litt annet vær. Hun drakk masse godt vann fra elva. Hun lette etter vennen sin. Hun ville dra på stranda. Det var varmt. Hun trodde hun var i Syden.

Da Gro og Katja slapp Grønilla fri, begynte hun å lete etter mammaen sin og vennene. Hun var veldig redd, men så fant hun poteter og gulrøtter. Men, hun hadde mest lyst på sukkerspinn. Hun måtte finne et tivoli, så derfor dro hun tilbake til Syden!

I Syden møtte hun familie, venner, mat og klærne sine.