Mat og helse-konseptet

Hva legger vi i dette konseptet? Hvorfor har vi valgt ut dette området som et eget konsept?

Mat og helse i Lillevollen

Mat og helse hører nøye sammen. Et godt kosthold er grunnmuren i god helse. Samtidig er «helse» så mye mer enn mat. Bakgrunnen for at vi har valgt begrepet «Mat og helse» til ett av våre tre konsepter, er at det favner et vidt spekter av innhold. Det dreier seg om små ting som at man i hverdagen har fokus på hva som er bra for kroppen, til mer overordna bærekraftperspektiv – på hva som er bra for alle oss som lever på jorda. Og det dreier seg om mental helse, om det å ha det bra med seg selv og livet.

Det er mye snakk om "livsmestring" for tida. Vi liker heller å snakke om "livsglede". Livet skal være noe vi gleder oss over, ikke noe vi er nødt til å "mestre". Glede og humor er sentralt i dette konseptet. Personalet står på hver eneste dag for at vi skal ha et godt arbeidsmiljø for både små og store. Vi skal flire og ha det artig i lag, tulle og tøyse, og vi skal vise at vi er glade i hverandre.

Mat

Hva er så viktig for oss å ha fokus på?

· At barna får sunn mat i barnehagen

· At hvert enkelt barn liker maten slik at de blir mette

· Økonomi, vi må tilpasse tilbudet etter de økonomiske rammene vi har

· Praktisk, matlaginga må være grei å håndtere uten at vi må forlate barnegruppa

· Matsvinn, her er det både bærekraft og økonomisk motivasjon

· Barns medvirkning, både i tillaging, selve måltidet og i opprydding

· Individuell tilpasning hvis behov for det

· Ungene bidrar med det de kan – progresjon

· Og sist men ikke minst: læring

Barna skal lære om matens opprinnelse og om veien fra produksjon til måltid. Vi forteller om næringsstoffer og de ulike matkategorier (frukt, korn, meierivarer osv), både mens vi lager til maten og under måltidene. Vi kan også ha dette som tema i samlingsstund, i leken og i større prosjekter og entreprenørskap.

Vi legger til rette for gode samtaler under måltidene. Vi snakker om hva vi spiser og hvor maten kommer fra. Vi teller og regner og sorterer. Og vi prater om stort og smått som barna er opptatte av. Måltidene skal være en pedagogisk arena samtidig som vi har mest fokus på at barna skal spise seg mette i en hyggelig atmosfære.

Under pandemien fikk vi alle en påminning om hvor viktig hygiene er, spesielt håndhygiene. Dette øver vi på foran hvert eneste måltid i barnehagen slik at barna (på sikt) skal utvikle gode rutiner for håndvask før de spiser.

Bordskikk må også læres. Hvordan får vi et hyggelig måltid i lag? Det kan være utfordrende i seg selv med mange små rundt et bord. Alle vil ha maten først, og det kan være vanskelig å stille sine egne behov bak andres.

Vi tenker også at det er viktig at barna lærer seg å kjenne på egne behov, de skal kjenne på sult og metthetsfølelse. De skal også få erfaring med måtehold, at de ikke kan få spise bare pålegg eller at de må dele med andre. Vi øver på at de skal kjenne litt på om de er mer sulten før de forsyner seg med mer. 

Rydding er ofte den kjedelige delen av matlaging og måltid. Ungene må lære at det hører med. Som regel syns de det er stas å rydde hvis personalet motiverer til det.

Helse

Hva er så viktig for oss å ha fokus på?

· Nok næring, drikke og hvile

· At barna utvikler god selvfølelse

· Robuste barn som tåler motgang – både fysisk og mentalt

· Gode vaner og kunnskap om hva som skal til for å ivareta en god helse

· At barna skjønner at de har rett til å bestemme over egen kropp

Vi mener at en god barnehage pr definisjon er en helsefremmende barnehage. Det dreier seg om et godt oppvekstmiljø der barna får utvikle seg i sitt eget tempo med støtte fra de voksne. Der de får oppleve vennskap, glede og frustrasjoner som de må lære seg å takle. Omsorg er sentralt i barnehagehverdagen. Det er mye omsorg i et fang, i hjelpende hender, et anerkjennende blikk og i god pedagogikk. Barna får motoriske utfordringer, de får hvile etter behov og de får veiledning når de kommer opp i konflikter.

Med robuste barn mener vi barn som står opp for seg selv og andre, som søker hjelp hvis de opplever vonde ting, og som ikke lar seg krenke. Robuste barn tåler og liker fysisk belastning. De lar seg ikke begrense av vær og vind, og de har ferdigheter som bidrar til at de deltar i risikofylt lek. De har god selvfølelse og har empati med andre.

Vi snakker ikke mye om grensesetting. Vi mener at «forventninger» er et bedre begrep. Å vise barna at vi har forventninger til dem, er positivt. Vi mennesker liker å bli stilt forventninger til – selvfølgelig tilpasset det vi kan greie. Man er i flytsonen når man får forventninger som ikke er for høye, men heller ikke for lave. Da blir man motivert og oppslukt av aktiviteten, sier sosialpsykolog Csikszentmihalyi.

Vi er opptatt av at det skal være progresjon i utfordringene slik at barna får mestringsfølelse. De skal ikke bli utsatt for uhåndterlige situasjoner uten å få hjelp fra voksne. Forventningene til barnet og barnegruppa må tilpasses deres utviklingsnivå. Teorien om det støttende stillas (Bruner) står sentralt hos oss. Personalet skal være det støttende stillaset rundt barnet slik at hen både våger og greier å strekke seg litt lengre, og slik beveger seg inn i sin neste utviklingssone.

God lek er et typisk eksempel på at barn er i flytsonen. De blir så opptatt av aktiviteten at de ikke legger merke til omgivelsene, de mister tid og sted. Leken er et åpent vindu for opplevelser og læring. Barna søker selv utfordringer opp mot mestringsgrensen, og føler glede og mestring når de greier å strekke seg litt lengre enn før. F.eks når de aker i en bratt bakke, og tør å gå stadig lengre opp. Viktig at utfordringene og forventningene ikke blir for lave, da blir det kjedelig, og man ramler ut av flytsonen.

Rammeplan for barnehagen sier at barnehagen skal bidra til at barna mestrer risikofylt lek. Det kan høres litt skummelt ut, men det er helt naturlig at barn oppsøker risiko. For en liten ettåring er det risikofylt å slippe seg og gå sine første skritt. For femåringen er det risikofylt å henge opp ned i klatrestativet. Personalet vurderer hele tiden hva som er innenfor det som man må tåle av risiko og det som er farlig. Skal vi få robuste barn, må vi tåle at de utsetter seg for en viss risiko.

Det hender at barn skader seg i lek. Egentlig ganske ofte hvis man regner med skrubbsår og slike ting. Men det er sjelden at barn skalder seg alvorlig i barnehager i Norge. 98 prosent er små skader som personalet enkelt kan håndtere (kilde: Utdanningsdirektoratet). Vi har rutiner for registrering og oppfølging av skader og ulykker, og vi gjør selvfølgelig det vi kan for at store skader ikke skal oppstå (risikokartlegginger og sikkerhetsvurderinger).

Under konseptet «Mat og helse» hører også det å bli trygg på egen kropp. At man får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med sine egne følelser. Rammeplanen påpeker at vi skal hjelpe barna til å kunne sette grenser for egen kropp og at de samtidig respekterer andres grenser.

Vi har eget «Barnas verneombud» i Lillevollen. Hun har ansvar for å ha et ekstra øye på barnas velbefinnende, både psykisk og fysisk. Hun har også utvidet kompetanse på omsorgssvikt og seksuelle overgrep gjennom kompetansepakke fra Stine Sofies stiftelse. Når barnehagen er bekymret for om barn opplever overgrep eller omsorgssvikt, har vi meldeplikt til barnevernstjenesten. Vi melder også til politiet hvis vi er bekymret for om det er straffbare forhold. Dette gjøres uten hensyn til taushetsplikten, og vi varsler ikke foreldrene i forkant om slike bekymringsmeldinger.

Bodø kommune har kjørt en satsing kalt Kompetanseløftet for inkluderende barnehage- og skolemiljø de siste årene. Her er det fokus på «laget til barnet», at alle vi voksne skal være en støtte for våre barn i Bodø. Alt personale i kommunens barnehager og skoler deltar i kompetanseløftet, og vi som privat barnehage setter stor pris på å få være med på dette. Vi øker vår kunnskap om barn og barndom, det er stadig noe nytt å lære etter hvert som ny forsking blir lagt frem. Et inkluderende miljø for alle barn er absolutt noe som er helsefremmende.