Kropp og helse

Hvorfor har vi valgt dette som konsept?

God helse er noe av det viktigste i menneskenes liv. Å ha kropp og hode som fungerer godt er betydningsfullt for alle. Det er derfor naturlig at vi som barnehage har fokus på hvordan barn kan lære seg å ta vare på seg selv.

I dag er det mye fokus på barns kosthold. Det er bra. Samtidig er det viktig å også ha fokus på andre områder som bidrar til god helse. For å sette det på spissen: det hjelper ikke å ha et flott kosthold hvis man ikke har venner eller man ikke får brukt hodet sitt. Alt henger sammen med alt.

Vi mener at en god barnehage pr definisjon er en helsefremmende barnehage. Det dreier seg om et godt oppvekstmiljø der barna får utvikle seg i sitt eget tempo med støtte fra de voksne. Der de får oppleve vennskap, glede og frustrasjoner som de må lære seg å takle. De skal også lære å sette grenser for seg selv. Omsorg er sentralt i barnehagehverdagen. Det er mye omsorg i et fang, i hjelpende hender, et anerkjennende blikk og i god pedagogikk. Barna får motoriske utfordringer, de får hvile etter behov og de får veiledning når de kommer opp i konflikter. Det er dette helsebegrepet dreier seg om.

Målsettingen for konseptet

· Alle barn får i seg nok næring og drikke, og får dekket sitt behov for hvile

· Barna utvikler god selvfølelse

· Robuste barn som tåler motgang – både fysisk og mentalt

· Gode vaner og kunnskap om hva som skal til for å ivareta en god helse

· At barna skjønner at de har rett til å bestemme over egen kropp

Bakgrunnen for at vi har valgt begrepet «Kropp og helse» til ett av våre tre konsepter, er altså at det favner et vidt spekter av innhold. Det dreier seg om små ting som at man i hverdagen har fokus på hva som er bra for kroppen, til mer overordna bærekraftperspektiv – på hva som er bra for alle oss som lever på jorda. Og det dreier seg om mental helse, om det å ha det bra med seg selv og livet, og om å ha styringsretten over sin egen kropp. Og ikke minst om å ha et godt sosialt liv.

Det er mye snakk om "livsmestring" for tida. Vi liker heller å snakke om "livsglede". Livet skal være noe vi gleder oss over, ikke noe vi er nødt til å "mestre". Glede og humor er sentralt i dette konseptet. Personalet står på hver eneste dag for at vi skal ha et godt arbeidsmiljø for både små og store. Vi skal flire og ha det artig i lag, tulle og tøyse, og vi skal vise at vi er glade i hverandre.

Lek er helsefremmende

Vi har valgt å definere Lillevollen som lek- og aktivitetsbarnehage. For oss er barnas frie lek noe vi holder høyt, og det vil vi synliggjøre i navnet. Det forplikter oss til å prioritere tid og rom for lek. Lek er utrolig viktig for barnas mentale og fysiske helse. Vi vet fra forskning at lek er helt grunnleggende i et barns liv, og utgangspunkt for all utvikling.

God lek er et typisk eksempel på at barn er i flytsonen. De blir så opptatt av aktiviteten at de ikke legger merke til omgivelsene, de mister tid og sted. Leken er et åpent vindu for opplevelser og læring. Barna søker selv utfordringer opp mot mestringsgrensen, og føler glede og mestring når de greier å strekke seg litt lengre enn før. F.eks når de aker i en bratt bakke, og tør å gå stadig lengre opp. Viktig at utfordringene og forventningene ikke blir for lave, da blir det kjedelig, og man ramler ut av flytsonen.

Rammeplan for barnehagen sier at barnehagen skal bidra til at barna mestrer risikofylt lek. Det kan høres litt skummelt ut, men det er helt naturlig at barn oppsøker risiko. For en liten ettåring er det risikofylt å slippe seg og gå sine første skritt. For femåringen er det risikofylt å henge opp ned i klatrestativet. Personalet vurderer hele tiden hva som er innenfor det som man må tåle av risiko og det som er farlig. Skal vi få robuste barn, må vi tåle at de utsetter seg for en viss risiko.

Det hender at barn skader seg i lek. Egentlig ganske ofte hvis man regner med skrubbsår og slike ting. Men det er sjelden at barn skader seg alvorlig i barnehager i Norge. 98 prosent er små skader som personalet enkelt kan håndtere (kilde: Utdanningsdirektoratet). Vi har rutiner for registrering og oppfølging av skader og ulykker, og vi gjør selvfølgelig det vi kan for at store skader ikke skal oppstå (risikokartlegginger og sikkerhetsvurderinger). 

Mat og helse hører nøye sammen

God ernæring bidrar til en sunn kropp. Barn må lære hva som er bra for kroppen, de må øve seg på å like forskjellige matvarer, og de må lære å kjenne kroppen sin så godt at de vet når de er sulten, mett og trett. Og når de har behov for bevegelse. Det er altså mye som skal læres, og læring krever øvelse og gjentagelser.

Fokusområder i forbindelse med måltidene:

• Vi setter av god tid til alle måltider
• Hvert enkelt barn får mat som de liker slik at de blir mette
• Økonomi, vi må tilpasse tilbudet etter de økonomiske rammene vi har
• Praktisk, matlaginga må være grei å håndtere uten at vi må forlate barnegruppa
• Matsvinn, her er det både bærekraft og økonomisk motivasjon
• Barns medvirkning, både i tillaging, selve måltidet og i opprydding
• Individuell tilpasning når det er behov for det, i samråd med foreldrene til barnet
• Ungene bidrar med det de kan – progresjon
• Og sist men ikke minst: læring, humor og sosialt samspill - måltidene skal være hyggelige!

Vi følger nasjonale kostholdsråd for barnehager. Hvis foreldre ønsker noe annet for sitt barn, diskuterer vi det, og finner en løsning som fungerer. Vi kan ikke servere mat som ikke er anbefalt, selv om foreldrene ønsker det. (For eksempel søte boller til frokost fordi barnet har dårlig matlyst på morran.)

Robuste barn

Med robuste barn mener vi barn som står opp for seg selv og andre, som søker hjelp hvis de opplever vonde ting, og som ikke lar seg krenke. Robuste barn tåler og liker fysisk belastning. De lar seg ikke begrense av vær og vind, og de har ferdigheter som bidrar til at de deltar i risikofylt lek. De har god selvfølelse og har empati med andre.

Vi snakker ikke mye om grensesetting. Vi mener at «forventninger» er et bedre begrep. Å vise barna at vi har forventninger til dem, er positivt. Vi mennesker liker å bli stilt forventninger til – selvfølgelig tilpasset det vi kan greie. Man er i flytsonen når man får forventninger som ikke er for høye, men heller ikke for lave. Da blir man motivert og oppslukt av aktiviteten, sier sosialpsykolog Csikszentmihalyi.

Vi er opptatt av at det skal være progresjon i utfordringene slik at barna får mestringsfølelse. De skal ikke bli utsatt for uhåndterlige situasjoner uten å få hjelp fra voksne. Forventningene til barnet og barnegruppa må tilpasses deres utviklingsnivå. Teorien om det støttende stillas (Bruner) står sentralt hos oss. Personalet skal være det støttende stillaset rundt barnet slik at hen både våger og greier å strekke seg litt lengre, og slik beveger seg inn i sin neste utviklingssone.

Trygghet

Under konseptet «Kropp og helse» hører også det å bli trygg på egen kropp. At man får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med sine egne følelser. Rammeplanen påpeker at vi skal hjelpe barna til å kunne sette grenser for egen kropp og at de samtidig respekterer andres grenser.

Vi har eget «Barnas verneombud» i Lillevollen. Hun har ansvar for å ha et ekstra øye på barnas velbefinnende, både psykisk og fysisk. Hun har også utvidet kompetanse på omsorgssvikt og seksuelle overgrep gjennom kompetansepakke fra Stine Sofies stiftelse. Når barnehagen er bekymret for om barn opplever overgrep eller omsorgssvikt, har vi meldeplikt til barnevernstjenesten. Vi melder også til politiet hvis vi er bekymret for om det er straffbare forhold. Dette gjøres uten hensyn til taushetsplikten, og vi varsler ikke foreldrene i forkant om slike bekymringsmeldinger.

Bodø kommune har kjørt en satsing kalt Kompetanseløftet for inkluderende barnehage- og skolemiljø de siste årene. Her er det fokus på «laget til barnet», at alle vi voksne skal være en støtte for våre barn i Bodø. Alt personale i kommunens barnehager og skoler deltar i kompetanseløftet, og vi som privat barnehage setter stor pris på å få være med på dette. Vi øker vår kunnskap om barn og barndom, det er stadig noe nytt å lære etter hvert som ny forsking blir lagt frem. Et inkluderende miljø for alle barn er absolutt noe som er helsefremmende.